Politikk, internett og sosiale nettsteder

Først og fremst vil jeg si at jeg ikke er noen tilhenger av politikk og politikere, da jeg mener det er veldig mye løgn og overdrivelse med i det bildet. Men denne bloggen skal jeg da skrive fordi det er obligatorisk og ikke fordi det er tema som jeg akkurat brenner for.

Politikk og politikere har som mål å skaffe seg stemmer – for å få makt. Med dette vil jeg si at de norske politikerne ikke har primært blitt inspirert av Barak Obama til å bruke sosiale medier og nettsamfunn for å lure folk, men fordi de ser hvilken retning utviklingen går i og hvor det er raskest, enklest og best å reklamere seg selv på og samtidig fange opp stemmer. Det er klart at dette er sterkt voksende medium og at det på den måten er det både lettvint å publisere, lettvint å nå befolkningen samtidig som det er billig og effektivt. I dag er det over 1,6 milliarder unike pc’er koblet opp mot internett, noe som tilsvarer litt i underkant av 25% av verdens befolkning. Dette vil si at du kan nå 1/4 av verdens befolkning på par sekunder – kunne man nå så mange mennsker på så kort tid før denne eksplosjonen av data og internett, nei. Så hvorfor norske politikerne bruker internett og sosiale medium som valgmiddel når de kan nå over 85% av den norske befolkning på sekunder, er helt klart fordi fremtidens politikk blir vunnet der og det gjelder å etablere seg der ute fort som mulig.

En undersøkelse gjort av Pew Internet, viste at 46 prosent av den amerikanske befolkningen brukte internett aktivt under valgkampen i USA, deriblant til å oppdatere seg selv og dele sine synspunkter med andre mennesker. Politikere har mye å vinne på denne arenaen og det har de tydeligvis skjønt i og med at politikere som Hilary Clinton, Gordon Brown, Barak Obama, Jens Stoltenberg, til og med det hvite hus er å finne på nett og sosiale medier. I tillegg til alt dette så blir en slik melding, hvor man har mennesket til skjerm relasjonen, mer personlig og man blir påvirket av meldingen i større grad – noe som er politikernes mål og som vil være effektivt men samtidig farlig.

 

Kilder: 

 

 

http://www.internetworldstats.com/stats4.htm#europe

 

 http://www.digi.no/789331/slik-maa-politikere-bruke-sosiale-nettverk  

http://www.internetworldstats.com/stats.htm

- Dagens internett bryter sammen

Hvorfor dette er et aktuelt tema i dette kurset er ganske enkelt, dette er noe som berører oss alle – hvis de har rett.  Les gjerne artikkelen her.

Vi ser en trend som går ut på at mest mulig data (programmer, informasjon, tjenester, etc) skal være tilgjengelig for alle hele tiden. Denne trenden har gjort at mange har benyttet seg av å tilby data og tjenester på internett. Men hva skjer da når hele internett bryter sammen, slik det kommer frem i artikkelen?

De snakker om at vi bruker teknologi som stammer fra 60-tallet og at det om 20 år vil komme en ny og bedre internett – som vil resultere i trøbbel når disse to møtes. Hva slags trøbbel det er snakk om, står det dessverre ingenting om. Men vi kan jo spørre oss selv om hvordan overgangen blir, mister vi data vi har over tilgjengelig over nett nå? Blir de ”gamle” dataene og tjenestene fortsatt tilgjengelige eller er de bortkastet når denne nye teknologien kommer på banen?

Det nye internettet høres helt fantastisk ut, med ingen lagdelt struktur og ingen ip-adresser, som fører til at vi kan koble oss opp til forskjellige nett og nettjeneste uten å måtte ”bli kjent” med tjenesten på nytt. Dette åpner spesielt dørene for oss som skal være så mobile og tilgjengelige som mulig. Enten man mister dekningen eller pcen har slått seg av, så kan man ta opp tråden der hvor man nesten slapp den med tanke på gjenkjennelighet. Samarbeider vi over en nettjeneste (googledocs, wiki, etc) kan vi bevege oss fritt fra et nett til et annet uten å måtte oppleve noen problemer – helt flott!

 

Kilder og artikler: 

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=574676

Sosiale nettsteder – blir vi mer sosiale?

Det er ingen tvil om at antall sosiale nettsteder har eksplodert de siste ti årene. Utviklingen ser vi helt klart fra forskningen som har blitt gjort av de kjente forskerne innenfor feltet, Boyd og Ellison. De viser i sin forskning utviklingen av sosiale nettsteder på internett, se figur 1 under.  

Figur 1: Viser utviklingen av sosiale nettsteder fra 1997 til 2006

 I dag har vi alt fra tekstlige sosiale nettsteder til grafiske, video og kamera baserte synkronede og asynkronede sosiale nettsteder, hvor de fleste har et felles mål; komme i kontakt med et annet menneske ved hjelp av data, teknologi og internett. 

Hvorfor denne utviklingen, hvorfor så stor interesse for denne nye typen sosialisering? Mennesket er et sosialt vesen og har et behov for å være sosial. Hvis vi tar en titt på Maslow sin hierarkiske struktur over menneskets behov, finner vi ut at det ligger et behov i oss som gjør at vi trenger sosial kontakt med andre på en eller annen måte.

 

Figur 2: Viser Maslow sin hierarkiske struktur av menneskets behov

 Maslow mente at mennesket hele tiden strever for å dekke sine behov, alt fra de mest grunnleggende som luft og vann til annerkjennelse og selvrespekt. I tillegg mente han at de underliggende behovene må være tilfredstilt før mennesket kan dekke de overliggende behovene. Det sosiale behovet som mennesket har ligger ganske høyt oppe som vi ser og må være oppfylt for at vi skal kunne få selvrespekt og annerkjennelse fra andre. På den andre siden kan vi ikke dele kjærlighet, føle oss medlem av en gruppe eller en familie hvis vi ikke føler oss trygge i et miljø vi er komfortable med.

Med dette kan vi trygt si at vi søker etter å få dekket et behov når vi er medlemmer av nettsamfunn. Dette samsvarer godt med Putnam sin forskning på lokale samfunn kontra nettsamfunn. Han skriver i sin bok fra 2000 at det er et hamskifte i det tradisjonelle lokalet samfunnet, det er i sterk nedgang. En undersøkelse gjort i 1992 i USA viste at over 75% av de spurte mente at nedgangen av de lokale samfunnene var et seriøst eller ekstremt seriøst problem i USA. Det var et problem som viste seg å være større enn folk antok. Byer i USA hvor det manglet sosial kapital viste seg å ha høy prosentandel i arbeidsledighet, fattigdom og skilsmisse. Ikke nok med det, menneskene som bodde i disse stedene var helsemessig dårligere enn mennesker som bodde andre steder. 77% av spurte barneforeldrene i USA mente i tillegg at nasjonen deres var blitt et verre sted å bo i på grunn av mindre samfunnskativitet, at de har gått fra å være mennesker som lånte penger til fremmede til å dobbeltsjekke om de har låst bilen sin.

 Technology has its most profound effect when it alters the ways in which people come together and communicate.

Kollock and Smith – Online Communities

 

På den andre siden kan vi se en kraftig økning i både antall internettbrukere verden over og antall medlemmer av forskjellige nettsamfunn og sosiale nettsteder. Blant annet nådde Myspace 100 millioner kontoer i 2006, Facebook fikk 45 millioner brukere på en treårs periode fra 2004 – 2007, disse tallene er oppsiktsvekkende. Putnam, og andre forskere som Wilson og Peterson, bekrefter disse tallene og konkluderer samtidfg med at denne nye formen for interaksjon vil ha en stor innflytelse på den sosiale kapitalen i fremtiden verden over. Undersøkelser viser at folk oppsøker og er medlemmer av slike nettsteder for å oppfylle sine sosiale behov, holde kontakt med både nye og gamle kjente, samt som noen er medlemmer for å knytte nye bekjentskaper. Andre er der fordi det er jobbrelatert, mens noen deler informasjon fordi medlemmene har samme interesser som musikk, miljø, etc. Uansett så er de fleste brukere av nettsamfunn der for å først og fremst dekke sine sosiale behov. Vi kan håpe, men må være forsiktig med å ta for gitt, at dette vil kun være en poisitiv ting som vil gjennoppbygge den sosiale kapitalen vi er i ferd med å miste. Må vi kanskje endre betydningen av hva det vil si å være sosial?

Kilder:

Boyd, D. og N. Ellison (2007). “Social Network Sites: Definition, History, and Scholarship.” Journal of Computer-Mediated Communication 13(1): 210-230.

Putnam, R. D. (2000). Bowling alone: the collapse and revival of American community. New York, Simon & Schuster.

Cashmore, P. (9 August 2006). “MySpace Hits 100 Million Accounts.” Mottatt 15 April, 2008, fra http://mashable.com/2006/08/09/myspace-hits-100-million-accounts/

Omdahl, J. (30 October 2007). “940.000 nordmenn på Facebook.” Mottatt 15 April, 2008, fra http://www.dagbladet.no/dinside/2007/10/30/516681.html

Wilson, S. og L. Peterson (2002). “THE ANTHROPOLOGY OF ONLINE COMMUNITIES.” Annual Review of Anthropology. 31(1): 19.

 

Hello world!

Da er vi med i bloggverden….