Figur 1: Viser utviklingen av sosiale nettsteder fra 1997 til 2006
I dag har vi alt fra tekstlige sosiale nettsteder til grafiske, video og kamera baserte synkronede og asynkronede sosiale nettsteder, hvor de fleste har et felles mål; komme i kontakt med et annet menneske ved hjelp av data, teknologi og internett.
Hvorfor denne utviklingen, hvorfor så stor interesse for denne nye typen sosialisering? Mennesket er et sosialt vesen og har et behov for å være sosial. Hvis vi tar en titt på Maslow sin hierarkiske struktur over menneskets behov, finner vi ut at det ligger et behov i oss som gjør at vi trenger sosial kontakt med andre på en eller annen måte.
Figur 2: Viser Maslow sin hierarkiske struktur av menneskets behov
Med dette kan vi trygt si at vi søker etter å få dekket et behov når vi er medlemmer av nettsamfunn. Dette samsvarer godt med Putnam sin forskning på lokale samfunn kontra nettsamfunn. Han skriver i sin bok fra 2000 at det er et hamskifte i det tradisjonelle lokalet samfunnet, det er i sterk nedgang. En undersøkelse gjort i 1992 i USA viste at over 75% av de spurte mente at nedgangen av de lokale samfunnene var et seriøst eller ekstremt seriøst problem i USA. Det var et problem som viste seg å være større enn folk antok. Byer i USA hvor det manglet sosial kapital viste seg å ha høy prosentandel i arbeidsledighet, fattigdom og skilsmisse. Ikke nok med det, menneskene som bodde i disse stedene var helsemessig dårligere enn mennesker som bodde andre steder. 77% av spurte barneforeldrene i USA mente i tillegg at nasjonen deres var blitt et verre sted å bo i på grunn av mindre samfunnskativitet, at de har gått fra å være mennesker som lånte penger til fremmede til å dobbeltsjekke om de har låst bilen sin.
Technology has its most profound effect when it alters the ways in which people come together and communicate.
Kollock and Smith – Online Communities
På den andre siden kan vi se en kraftig økning i både antall internettbrukere verden over og antall medlemmer av forskjellige nettsamfunn og sosiale nettsteder. Blant annet nådde Myspace 100 millioner kontoer i 2006, Facebook fikk 45 millioner brukere på en treårs periode fra 2004 – 2007, disse tallene er oppsiktsvekkende. Putnam, og andre forskere som Wilson og Peterson, bekrefter disse tallene og konkluderer samtidfg med at denne nye formen for interaksjon vil ha en stor innflytelse på den sosiale kapitalen i fremtiden verden over. Undersøkelser viser at folk oppsøker og er medlemmer av slike nettsteder for å oppfylle sine sosiale behov, holde kontakt med både nye og gamle kjente, samt som noen er medlemmer for å knytte nye bekjentskaper. Andre er der fordi det er jobbrelatert, mens noen deler informasjon fordi medlemmene har samme interesser som musikk, miljø, etc. Uansett så er de fleste brukere av nettsamfunn der for å først og fremst dekke sine sosiale behov. Vi kan håpe, men må være forsiktig med å ta for gitt, at dette vil kun være en poisitiv ting som vil gjennoppbygge den sosiale kapitalen vi er i ferd med å miste. Må vi kanskje endre betydningen av hva det vil si å være sosial?
Kilder:
Boyd, D. og N. Ellison (2007). “Social Network Sites: Definition, History, and Scholarship.” Journal of Computer-Mediated Communication 13(1): 210-230.
Putnam, R. D. (2000). Bowling alone: the collapse and revival of American community. New York, Simon & Schuster.
Cashmore, P. (9 August 2006). “MySpace Hits 100 Million Accounts.” Mottatt 15 April, 2008, fra http://mashable.com/2006/08/09/myspace-hits-100-million-accounts/
Omdahl, J. (30 October 2007). “940.000 nordmenn på Facebook.” Mottatt 15 April, 2008, fra http://www.dagbladet.no/dinside/2007/10/30/516681.html
Wilson, S. og L. Peterson (2002). “THE ANTHROPOLOGY OF ONLINE COMMUNITIES.” Annual Review of Anthropology. 31(1): 19.
